væskebalanseproblemer

Væskebalanseproblemer refererer til tilstander der kroppens væskevolum ikke er i balanse. Dette kan være dehydrering eller væskeoverskudd.

Væskebalansen opprettholdes gjennom inntak og tap, samt nyrefunksjon og hormoner som ADH og aldosteron. Når disse mekanismene avviker, oppstår ubalanse.

Årsaker inkluderer sykdommer som nyresvikt, hjertesvikt eller leversykdom, samt væsketap ved oppkast, diaré eller kraftig svette. Utilstrekkelig inntak hos eldre, og visse medisiner, som diuretika, kan bidra.

Symptomer ved dehydrering er tørste, munntørrhet, redusert urin og svimmelhet. Ved væskeoverskudd ses ofte hevelse, vektøkning og åndenød.

Diagnose baseres på sykehistorie, vekt og urinproduksjon, samt blodprøver (elektrolytter, nyrefunksjon) og i noen tilfeller bildediagnostikk.

Behandling avhenger av årsaken. Dehydrering krever væske- og elektrolyttilførsel, ofte som ORS eller intravenøst ved alvorlig tilstand. Væskeoverskudd behandles med væskereduksjon og diuretika, samtidig med behandling av underliggende årsak og overvåking av elektrolytter.

Prognose varierer med underliggende sykdom. Ubalanser kan være alvorlige hos eldre eller syke og krever ofte medisinsk oppfølging.

Forebygging innebærer tilstrekkelig og tilpasset væskeinntak, spesielt ved sykdom, varme eller trening. Overvåkning av væskehåndtering er viktig hos personer med nyre-, hjerne- eller leverproblemer. Kontakt lege ved plutselige endringer i vekt, pustevansker eller forvirring.