dehydrering

Dehydrering er tilstanden der kroppen ikke har tilstrekkelig væske, og ofte ikke tilstrekkelige elektrolytter, til å opprettholde normal kroppsfunksjon. Det kan oppstå når væskeinntaket er lavt i forhold til væsketap, eller ved plutselig økt tap gjennom svette, oppkast, diaré eller feber. Alvorlig dehydrering kan påvirke sirkulasjon, nyrefunksjon og temperaturregulering.

Årsaker inkluderer redusert væskeinntak, intens fysisk aktivitet i varme forhold, diaré/oppkast, feber, eller bruk av medisiner som øker væsketap. Personer i risikosonen er små barn, eldre, gravide, og personer med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å innta væske.

Symptomer varierer med alvorlighetsgrad. Mild dehydrering gir tørst, tørr munn og redusert urinproduksjon. Moderat dehydrering gir mørk urin, hodepine, svimmelhet og tretthet. Alvorlig dehydrering kan føre til forvirring, lavt blodtrykk, rask eller svak puls, hud som mister elastisitet og redusert bevissthet. Diagnose bygger ofte på klinisk vurdering; blod- og urinprøver kan bedømme elektrolytter, nyrefunksjon og væskebalanse.

Behandling av milde til moderate tilfeller består ofte i økt væskeinntak og bruk av oral rehydreringsløsning som inneholder vann, natrium og glukose. Barn og personer med diaré eller oppkast har særlig nytte av riktig ORS. Alvorlig dehydrering krever medisinsk behandling og ofte intravenøs væsketilførsel i sykehus, samt justering av elektrolytter og overvåkning av vitale forhold. Ved tegn på alvorlig dehydrering eller hos små barn og eldre som ikke klarer å holde væske nede, søk medisinsk hjelp umiddelbart.

Forebygging innebærer regelmessig væskeinntak, særlig ved varme, trening, graviditet og ved sykdom som gir feber eller oppkast/diaré. Tilrettelegging som lett tilgjengelig vann og små, jevne væskeinntak bidrar til å erstatte væsketap raskt. Komplikasjoner kan være nyre- eller elektrolyttforstyrrelser og i verste fall sjokk. Prognosen er god med riktig behandling og tidlig gjenoppretting.