urinprøver

Urinprøver brukes til diagnostikk, overvåkning og screening av en rekke helseforhold. Prøven kan tas for å undersøke nyrefunksjon, urinveisinfeksjon, metaboliske eller hormonelle tilstander, eller som del av graviditetsovervåkning og generelle helsesjekker. Avhengig av indikasjon kan ulike prøvetakingsmetoder benyttes, som midtstrømskatt (midstream) urin, første morgen-urin, katetersprøve eller suprapubisk prøvetaking. Valg av metode påvirkes av hva som skal undersøkes og pasientens situasjon.

Analysene som ofte utføres på urin inkluderer urinanalyse (urinalysis) og kulturer. Urinanalyse består av en visuell og fysisk vurdering, en kjemisk dipstikktest som undersøker blant annet pH, spesifikk tyngdekraft, proteiner, glukose, ketoner, bilirubin, blod, nitritter og leukocytter, samt en mikroskopisk undersøkelse av sediment (celler, bakterier, krystaller, cylindere). Urin kultur brukes for å identifisere bakterier eller sopp og bestemme sensitivitet for antibiotika. I noen tilfeller utføres graviditetstest ved måling av hCG, samt spesifikke tester for legemiddelovervåkning eller metabolitter.

Håndtering og prøvetaking er avgjørende. Prøven bør merkes tydelig, og analyse bør utføres innen en viss tidsramme etter innsamling. Oppbevaring kan være kjølig hvis analyser utsettes. For å unngå forurensning bør riktig renhetsrutine følges, og ulike prøver kan være nødvendige avhengig av formålet.

Behandling av resultater må alltid vurderes i klinisk kontekst. Begrensninger inkluderer risiko for forurensning, falske positive eller negative resultater, og påvirkning av væske- eller medikamentbruk. Etiske hensyn inkluderer pasientens samtykke og personvern, samt spesielle behov hos barn, eldre og gravide.