forurensning

Forurensning er tilførsel av stoffer, energi eller andre forhold til miljøet som kan være skadelige eller uønskede for mennesker, dyr, planter og økosystemer. Begrepene brukes om påvirkning av luft, vann, jord og støy samt lysforurensning, og de kan være resultat av menneskelig virksomhet eller naturgitte prosesser i enkelte tilfeller.

De vanligste formene er luftforurensning, vannforurensning, jordforurensning, støyforurensning og lysforurensning. Utslipp fra industri, forbrenning av fossil energi, transport, landbruk og avfallshåndtering er sentrale kilder. Vannforurensning kan oppstå gjennom avrenning, utslipp av kjemikalier eller næringsstoffer, mens jordforurensning ofte følger av tidligere avfallsplasser og kjemikaliebruk.

Forurensning kan ha negative konsekvenser for folkehelse og økosystemer, blant annet luftveisplager, hjerte- og karsykdommer, redusert jord- og vannkvalitet, tap av biologisk mangfold og endringer i klimaet på lokal skala. Langtidseksponering kan ha kumulative effekter.

Måling og overvåking er sentralt i forurensningskontroll. Luftkvalitetsmål inkluderer konsentrasjoner av partikler (PM2,5 og PM10) og gasser som NOx og SO2. Vannkvalitet måler oksygennivå, næringssalter, giftige stoffer og turbiditet. Jordkvalitet og støy- og lysnivå vurderes også. Regelverk og politikk setter utslippsgrenser og krav til avløpsrensing, luftforurensning og næringsforurensning, med tilsyn og sanksjoner.

Forebygging og avbøting av forurensning innebærer teknologiske løsninger som rensing av avgasser og avløpsvann, reduksjon av avfall, sirkulær økonomi, og overgang til renere energi og transport. Internasjonale avtaler og nasjonale planer retter innsats mot å begrense forurensning og beskytte helse og natur.