Vannkvalitet

Vannkvalitet beskriver tilstanden til vann i forhold til dets egnethet for menneskelig bruk, drikkekvalitet og økosystemets behov.

Vannkvalitet måles ut fra fysiske, kjemiske og biologiske parametre. Viktige kjemiske faktorer inkluderer pH, ledningsevne, oppløst oksygen, temperatur, nitrat og fosfat, samt tungmetaller og organiske forbindelser. Biologiske indikatorer omfatter mikroorganismer som koliforme bakterier. Også farge, lukt og tåkegrad tas i betraktning. Grenseverdier og mål, ofte fastsatt av nasjonale myndigheter og etter internasjonale direktiver, gir standarder for drikkevann, badevann og økologisk kvalitet.

Måling av vannkvalitet skjer gjennom planlagte prøver og kontinuerlig overvåkning ved innsjøer, elver og i vannforsyningssystemer. Resultatene brukes til risikovurdering og beslutninger om tiltak. Indikatorer som koliforme bakterier brukes som raske tegn på fekal forurensning.

Årsaker til forringelse inkluderer avrenning fra jordbruk og industri, urban avrenning, avløpsutslipp og lekkasjer i vanninfrastruktur. Forurensning kan påvirke drikkevann, naturmiljø og menneskers helse og rekreasjonsverdi.

Bedre vannkvalitet er avgjørende for drikkevannsforsyning, jordbruk, industri, helse og økosystemtjenester. Tiltak omfatter rensing av avløpsvann, reduksjon av landbruksavrenning, oppgradering av vanninfrastruktur, bevaring av våtmarker og overvåking.

Klimaforandringer påvirker temperatur, oksygennivå og algeoppblomstring, hvilket gjør overvåking og adaptive forvaltningsstrategier viktig.