lekkasjer

Lekkasjer, eller lekkasje, betyr uønsket utlekking av væsker eller gasser fra et system, en beholder eller en struktur. Begrepet dekker ulike sammenhenger, inkludert vannlekkasjer i bygninger, naturgass- eller propanlekkasjer i boliger og industri, olje- eller kjemikalielekkasjer i anlegg, samt lekkasje av luft eller kjølemedier i mekaniske systemer. I enkelte tilfeller brukes også begrepet om uønsket informasjonsutslipp eller datalekasje, men dette er mindre vanlig i hverdagsbruk.

Typer og kontekst

Lekkasje kan oppstå i husholdninger, næringsbygg, rørledninger, oppbevaringsbeholdere og maskiner, samt under transport. Vannlekkasjer kan komme fra skadede rør, dårlige tetninger eller eldgamle infrastruktur. Gasslekkasjer kan skyldes skadde ledninger, løse forbindelser eller sviktende regulatorer. Olje- og kjemikalielekkasjer kan oppstå fra tanke- eller utstyr som lekker, mens luftlekkasjer ofte finnes i ventilasjons-, kjøle- eller trykkstyrte systemer.

Årsaker og konsekvenser

Årsaker inkluderer materialfeil, korrosjon, installasjonsfeil, temperatur- og trykkendringer, mekanisk skade og aldring. Konsekvensene kan være omfattende: skader på bygningsstruktur og interiør, mugg og fuktskader, energitap, miljøforurensning og sikkerhetsrisikoer som brann eller eksplosjon ved lekkasje av brennbare produkter.

Påvisning og forebygging

Detectering skjer gjennom visuell inspeksjon, fuktmåling, infrarød termografi, akustiske detektorer, gassdetektorer og trykktesting, ofte supplert med sporstoffer eller tracer-gass for lokalisering. Forebygging inkluderer regelmessig vedlikehold, tetting og isolasjon, korrosjonsbeskyttelse, fungerende deteksjonssystemer og riktige prosedyre for montering og lagring. Ved påvisning av farlig lekkasje bør autoriserte fagpersoner kontaktes og nødvendige sikkerhetsprosedyrer følges.

Regulering og praksis

Bygnings- og sikkerhetsforskrifter regulerer krav til lekkasjedeteksjon, ventilasjon og vedlikehold, særlig for naturgass, brennbare væsker og andre farlige materialer.