våtmarker

Våtmarker er områder der jord eller undergrunn er mettet av vann i lengre perioder, noe som gir særegne forhold for plante- og dyreliv. Vannstanden og jordens oksygeninnhold påvirker hvilke arter som kan leve der, og området kan være alt fra åpne myrområder til skogkledde våtmarker. I mange våtmarker forekommer torvdannelse og spesialiserte hydromorf jorddannelser som gir høy karbonlagring.

Vanlige typer inkluderer torvmyrer (torvmark), fenområder og sumpskog, samt våteng og andre våtmarksområder. Torvmyrer består av tykt lag torv og sur, næringsfattig jord; fenområder har noe høyere næringsinnhold og et annet plante- og dyreliv; sumpskoger er våte skogrike områder der jord og vann står i kontakt med trær og busker.

Våtmarker leverer viktige økosystemtjenester: karbonlagring i torv, naturlig filtrering av avrenning og næringsstoffer, flomdemping og reservoire for grunnvann. De gir habitat for et mangfold av planter, fugler, insekter og amfibier, og har betydning for rekreasjon og kulturarv.

Trusler inkluderer drenering, omgjøring til jord- og byområder, landbruksforurensning og klimaendringer. Bevaring og restaurering fokuserer på å opprettholde eller gjenopprette vannbalansen, gjenåpne vannveier og gjenoppbygge eller bevare nøkkelarter. Internasjonalt styrkes våtmarkenes status gjennom Ramsar-konvensjonen og nasjonale vernplaner, med fortsatt arbeid for beskyttelse og restaurering.