vannbalansen

Vannbalansen er en hydrologisk beregning som beskriver hvordan vann strømmer inn i og forlater et avgrenset område over tid, og hvordan mengden vann i området endres. Den brukes i alt fra naturbasert vassdragsforvaltning til jord- og plantefaglige studier og klimatilpasning.

Den grunnleggende ideen er en massebalanse: vann som kommer inn (primært nedbør) må fordeles mellom fordampning/evapotranspirasjon, avrenning (overflate, røravrenning og eventuelt avrenning til grunnvann), og en endring i lagret vann. I praksis skrives ofte P = ET + R + ΔS, hvor P er nedbør, ET er evapotranspirasjon, R er totala avrenning, og ΔS er endringen i lagret vann i jord, snødekke eller grunnvann. Infiltrasjon og perkolasjon inngår vanligvis i ΔS og R eller behandles som egne komponenter i mer detaljerte modeller.

I et nedbørfelt omfatter vannbalansen inngangene nedbør og eventuell vanninnstrømning fra andre områder, og utgangene overflateavrenning, infiltrasjon til jord og grunnvann, avrenning til grunnvann og menneskelig uttak. Vannbalanser kan beregnes på daglig, månedlig eller årlig tidsbasis og brukes til å evaluere vannoverskudd eller vannmatthet, samt å vurdere effekten av klimaendringer og ressursforvaltning.

Metoder og data inkluderer feltmålinger av nedbør og avrenning, estimater av ET (fra målinger eller modeller), og bruk av vannbalansmodeller eller fjernmåling. Usikkerhet oppstår særlig i estimering av ET, romlig variasjon i lagret vann, og i påvirkning fra menneskelig uttak eller vannoverføring.