infiltrasjon

Infiltrasjon er prosessen der et stoff trenger inn og beveger seg gjennom et annet materiale. Begrepet brukes bredt, blant annet om vann som infiltrerer jord. Det brukes også i fagfelt som jord- og vassforvaltning, medisin og materialteknologi.

I hydrologi og jord- og vannforvaltning beskriver infiltrasjon vannets inntrenging fra jordoverflaten ned i jorden og videre mot grunnvannssonen. Infiltrasjonsraten er hastigheten vann trenger ned i jorden under gitte forhold, mens infiltrasjonskapasiteten er den maksimale hastigheten under spesifikke forhold. Faktorer som påvirker infiltrasjon inkluderer jordtype og jordstruktur, porøsitet og hydraulisk ledningsevne, fuktighetsinnhold før regnet, overflatenes plantedekning og krustdannelse, samt infiltrasjonsbelastning fra nedbørssituasjoner. Infiltrasjon påvirker grunnvannsnivåer, avrenning og flomrisiko, og er sentralt i utformingen av grøfter, avløpssystemer og jordbrukspraksis.

Metoder for å studere infiltrasjon inkluderer feltprøver som dobbelringsinfiltrometer og kontrollerte feltforsøk; modeller som Horton-, Green–Ampt- eller Richards’ ligninger beskriver infiltrasjonsdynamikken og variasjonen over tid.

I medisin og biologi brukes infiltrasjon om bevegelse av celler eller væsker inn i vev. Inflammatorisk infiltrasjon er karakterisert av leukocytter som migrerer inn i det betente området. Kreft kan også vise infiltrasjon, hvor tumorceller sprer seg inn i omkringliggende vev. I klinisk praksis kan infiltrasjon også referere til lokal administrasjon av legemidler i vev, for eksempel infiltrasjon av lokalbedøvelse.

Begrepet er kontekstavhengig, og den nøyaktige betydningen avhenger av fagfelt og situasjon.