jordstruktur

Jordstruktur er den fysiske organiseringen av jordpartikler i aggregater og porer som dannes mellom disse bindene. Den beskriver hvordan små partikler som leire, sand og silt henger sammen og hvilke typer hulrom som finnes mellom aggregatene. Jordstrukturen bestemmer hvor luft, vann og røtter kan bevege seg i jorden, og har stor betydning for plantevekst og jordas miljøfunksjoner.

Aggregater er byggesteinene i jordstrukturen og består av partikler som er sammenbundet av organiske bindemidler og mineralske krefter. Porerommet deles ofte inn i macroporer, som råder ved rask vanninfiltrasjon og lufttilgang, og microporer, som lagrer vann i jorda. Samspill mellom aggregater og porer påvirker jordas infiltrasjon, drenering, vannholdingsevne og tilgjengelig oksygen for røtter og mikroorganismer.

Faktorer som former jordstrukturen inkluderer mengden organisk materiale, jordas mineralogiske sammensetning (spesielt leiretyper), biologisk aktivitet (som jordormer og røtter), samt berøring og komprimering forårsaket av jordbruksmaskiner. Klima og fuktighetsforhold påvirker også stabiliteten til aggregatene. Tilstrekkelig jordbearbeiding og liten komprimering bidrar ofte til en bedre struktur, mens intensivt tilling og tung belastning kan forringe den.

Vanlige strukturtyper er granulær, blokkete, plate- eller prismatisk og kan variere med dybde og fuktighetsnivå. For jordbruk og miljø er jordstruktur viktig for avlingens rotutvikling, vann- og næringsbalanse, samt reduksjon av erosjon og karbonlagring. Struktur vurderes ofte gjennom feltobservasjoner og laboratorietester som vurderer agregatstabilitet og middelveid diameter av agregater.