karbonlagring

Karbonlagring, eller karbonfangst og lagring (CCS), refererer til tiltak som fjerner CO2 fra atmosfæren eller hindrer utslipp ved å lagre det forventet permanent i jord, bergarter eller havmiljø. Hensikten er å redusere klimagassnivåene og bidra til å begrense global oppvarming.

Det finnes naturlig karbonlagring, der skog, jord og våtmarker binder karbon gjennom fotosyntese og andre biogeokjemiske prosesser, samt havets opptak. Naturlige prosesser er viktige, men hastigheten og kapasiteten er avhengig av klima og areal og kan være utilstrøkkelig alene.

Teknologisk CCS består av tre trinn: fangst av CO2 fra industrielle prosesser, transport til et lagringssted, og injeksjon i geologiske formasjoner som saline akviferer eller tidligere oljefelt for permanent lagring. Mineralisering og direkte luftfangst (DAC) er tilleggsteknologier under utvikling.

Praktiske eksempler finnes i Norge, som Sleipner og Snøhvit, og i utviklingsprosjekter som Northern Lights-prosjektet. CCS anses som dyrt og energikrevende og krever streng overvåking for å sikre langtidsholdbar lagring og unngå lekkasjer.

Aktuelle utfordringer inkluderer kostnader, infrastrukturbehov, energiforbruk, juridiske rammer og vurdering av miljø- og sikkerhetsrisikoer.