oppvarming

Oppvarming er en forberedelse før fysisk aktivitet der kroppens temperatur og prestasjonsevne gradvis økes, og muskel‑ og nervesystemet gjøres klare for arbeid. I en bredere betydning kan begrepet også brukes om oppvarming av utstyr eller rom, men i idrett og trening refererer det vanligvis til kroppens forberedelse før aktivitet.

Fysiologisk fører oppvarming til at muskeltemperaturen stiger, noe som øker enzymaktiviteten og muskelens elastisitet. Nerveledningen blir raskere, og blodstrømmen til arbeidet muskler øker, noe som forbedrer oksygenlevering og avfallsfjerning. Dette kan bidra til bedre prestasjon og lavere risiko for skader. Oppvarming kan også påvirke psykologisk klarhet og opplevelse av kontroll og fordøyelighet i pågående aktivitet.

En typisk oppvarming deles ofte inn i to faser: en generell oppvarming og en spesifikk (eller enkel spesifikk) oppvarming. Den generelle fasen inkluderer lett kondisjonstrening som gange, jogg eller sykling i 5–10 minutter for å øke hjertefrekvens og kroppstemperatur. Den spesifikke fasen består av dynamiske bevegelser og sportsspesifikke drill som aktiverer relevante muskelgrupper og ledd i lavere intensitet og gradvis økning mot hovedaktiviteten. Varighet tilpasses aktivitetstype, varighet, utetemperatur og individuell form.

Praktiske betraktninger: dynamiske, ikke-statiske tøyninger anbefales ofte før eksplosive eller kraftfulle aktiviteter, mens statiske tøyninger kan være mer egnede etter treningsøkten eller som del av en egen restitusjonsøkt. Oppvarming bør tilpasses individet og situasjonen for å balansere effekt og tidsbruk.