karbonfangst

Karbonfangst er teknologier og prosesser som fanger karbondioksid (CO2) fra industrielle prosesser og energiproduksjon før CO2 når atmosfæren. Sammen med lagring kalles det ofte CCS (karbonfangst og lagring) eller CCUS når CO2 også brukes i andre formål. Hensikten er å redusere utslipp og støtte klimamål.

Fangstmetoder er vanligvis delt i tre hovedkategorier: etter forbrenning (post‑combustion), før forbrenning (pre‑combustion) og oksygenrikk forbrenning (oxy‑fuel). CO2 skilles ut ved hjelp av kjemiske eller fysiske prosesser og komprimeres før transport.

Transport av CO2 skjer vanligvis via rørledninger eller spesialskip til lagringsstedet. Rørledninger går ofte fra industriparker til geologiske lagringslokasjoner i nærheten av kysten eller til offshore områder.

Lagring skjer geologisk under jordoverflaten i formasjoner som uttømte olje- eller gassfelt (noe som også kan utnytte sekundærutvinning) eller saline akviferer. Overvåking, verifikasjon og regelverk er sentrale for langsiktig sikker lagring og å dokumentere at CO2 ikke lekker ut.

Fordeler og utfordringer: Karbonfangst bidrar til å redusere utslipp fra sektorer som er vanskelige å avkarbonisere, som kraftproduksjon og sementindustri. Utfordringer inkluderer høy kostnad, energiforbruk til fangst, behov for infrastruktur og langsiktig ansvarlig forlagring og overvåkning.

Eksempler: Sleipner CO2-lagring i Nordsjøen har vært i drift siden 1990‑tallet, og norske prosjekter som Northern Lights og Longship tester hele verdikjeden fra fangst til lagring.

---