karbondioksid

Karbondioksid (CO2) er en kjemisk forbindelse bestående av ett karbonatom og to oksygenatomer. Det er en fargeløs, luktfri gass ved romtemperatur og normalt trykk, og er relativt stabil under slike forhold.

Molekylet er lineært (O=C=O). Det er moderat løselig i vann og danner i løsninger noen karbonatiske syrer ved å reagere: CO2 + H2O ⇌ H2CO3. I jordas atmosfære har CO2 en konsentrasjon på omtrent 0,04 prosent (ca. 400 ppm) og varierer med årstid og menneskelig aktivitet.

Naturkilder til CO2 inkluderer respirasjon hos mennesker og dyr, nedbrytning av organisk materiale og vulkanske utslipp. Menneskelig produksjon skjer hovedsakelig ved forbrenning av fossile brensler (olje, kull og naturgass) i kraftverk, industri og transport, samt sementproduksjon. CO2 fjernes naturlig fra atmosfæren gjennom fotosyntese i planter og alger, og ved oppløsning i havet samt dannelse av karbonater i bergarter.

Bruksområder omfatter karbonisering av vann og andre drikkevarer, inertisering og oppbevaring i industrien, og brannslukking i visse anlegg. CO2 brukes også som kjølemiddel i enkelte kjølesystemer (R-744) og som råstoff i kjemisk industri, blant annet i produksjon av ureaforbindelser.

CO2 er en drivhusgass som bidrar til den naturlige drivhuseffekten. Konsentrasjonen i atmosfæren har økt betydelig siden den industrielle revolusjon, noe som bidrar til global oppvarming og endringer i havets kjemi (havforsuring). Tiltak som energieffektivisering, skogforvaltning og karbonfangst og lagring diskuteres i klimaforskning og miljøpolitikk.

Sikkerhet: Høye konsentrasjoner CO2 kan føre til oksygenmangel og asfyksi, spesielt i lukkede rom. CO2 er tyngre enn luft og kan samle seg i lave områder. God ventilasjon og måling av gasskonsentrasjon er viktige sikkerhetstiltak.