bindemidler

Bindemidler er stoffer som fremmer vedheft eller kohesjon i en blanding ved å danne et sammenhengende nettverk som holder komponentene sammen. De bidrar til tekstur, stabilitet og mekanisk integritet i produkter og materialer, blant annet i matvarer, legemidler, bygg og industri.

Innen matvarer fungerer bindemidler ofte som hydrofile polymerer eller stivelsesbaserte forbindelser som binder vann og faste ingredienser sammen, reduserer sprøhet og forhindrer separasjon under varmebehandling eller kjøling. Vanlige matbindere inkluderer stivelse (potet- eller maisstivelse), gelatin, pektin, gum arabic, xantangummi og karagenan, samt proteinbaserte bindere som gluten og eggprotein. Innen legemidler brukes bindemidler til å holde tabletter sammen og i kapsler; eksempler er mikrokrystallinsk cellulose (MCC), natriumcarboxymetylcellulose (CMC) og polyvinylpyrrolidon (PVP). Innen bygg og anleggssektoren brukes bindere som sement, lime og gips til å danne en fast matriks ved herding.

Til andre bruksområder som lim og belegg i industriprodukter, brukes polymerbindere som polyvinylacetat (PVA), epoksy- og polyuretanbaserte bindere. Mekanismen varierer; noen bindere trekker vann og danner geler eller nettverk, mens andre fungerer ved å danne sterke intermolekylære bindinger. Valg av binder avhenger av ønsket tekstur, temperatur- og pH-forhold, smak, allergeninformasjon, kostnad og tilgjengelighet. For matvarer kreves ofte godkjenning som matsikkerhets- og allergenregulerte tilsetningsstoffer, og merking i samsvar med nasjonale og internasjonale regler.