røtter

Røtter er planteorganer som forankrer planten i jord og tar opp vann og mineralnæringsstoffer. De kan også lagre næringsstoffer hos enkelte arter. Røttene har ofte en rottspiss som beskytter det voksende vevet og bidrar til at røttene kan vokse ned i jorden. I større grad består røttene av vev som transporterer vann og næring mellom jorden og plantens resten, primært gjennom ledningsvev som inneholder xylem og floem.

Røttesystemene varierer i utforming. Mange planter har et hovedrot-system med én dominerende rot som vokser nedover, mens andre har et fibrous eller fibrøst rotsystem der mange tynne røtter danner et tett nettverk. Noen planter utvikler adventive røtter som vokser fra stammer eller blader. Røttene har også små røtter kalt rotmerker eller rot hår, som øker overflateområdet for absorpsjon av vann og næring.

Røtter tilpasser seg ulike jordforhold og miljø. Vann og næringsstoffer transporteres fra røttene til resten av planten via xylem og floem. Endodermis fungerer som en selektiv barriere som regulerer hva som passerer inn i ledningsvevet. Røttene kan også danne symbiose med jordbakterier og mykorrhizal sopp, noe som spesielt forbedrer opptaket av fosfor og andre næringsstoffer og påvirker jordmikrobiell samspill. Røttene avgir også organiske forbindelser som påvirker jordens mikroorganismer og næringsgrunnlag.

Røtter spiller en viktig rolle i landbruk og matproduksjon. Noen røtter fungerer som lagringsorganer og kalles lagringsrøtter, for eksempel gulrot, nepe, rødbete og søtpotet. Poteter regnes som underjordiske stammer (stammeknoller), ikke som røtter.