næringsgrunnlag

Næringsgrunnlag er et norsk begrep som henviser til den økonomiske basen for en befolkning eller et område, det vil si de ressursene, aktivitetene og strukturene som gir inntekter og levebrød.

Det inkluderer naturressurser og primærnæringer som jordbruk, fiskeri og skogbruk, samt sekundærnæringer som industri og bygg- og anleggssektor, og tertiærnæringer som handel, helse, utdanning og tjenesteproduksjon. Infrastruktur, arbeidskraft, kompetanse og entreprenørskap står også sentralt i næringsgrunnlaget.

Politikere og planleggere bruker begrepet for å bedømme et områdets utviklingspotensial, motstandskraft og behov for omstilling. Næringsgrunnlaget måles ofte via regionale nøkkeltall som sysselsetting, verdiskapning, eksport, innovasjon og investeringer.

Det kan endre seg over tid som følge av teknologisk utvikling, markedsforhold og politikk. Diversifisering av næringsgrunnlaget og bærekraftige løsninger er sentralt for å redusere sårbarhet og sikre varig vekst.

I praksis varierer næringsgrunnlaget mellom steder; kystområder har ofte fiske, havbruk, maritim industri og turisme, mens indre byer ofte har handel, tjenesteyting og industri. Å forstå næringsgrunnlaget er sentralt i regional utvikling, næringslivspolitikk og planarbeid.