primærnæringer

Primærnæringer, eller primærsektoren, betegner økonomiske aktiviteter som direkte henter naturressurser fra jord, sjø og undergrunn. Hovedgruppene omfatter landbruk (dyrking og husdyrhold), skogbruk, fiske og havbruk, samt utvinning av mineraler og andre naturressurser, og energiproduksjon knyttet til disse ressursene. Næringen utgjør startpunktet i verdikjeden ved at den leverer råvarer som senere bearbeides i sekundær- og tertiærsektoren.

Karakteristisk for primærnæringene er avhengighet av naturgitte forhold som vær, klima og økosystemer, samt markedssvingninger for råvarene. Produktene har ofte lavere verdi per enhet og går raskt gjennom verdikjeden før de blir sekundære produkter eller tjenester. Arbeidsintensitet og teknologisk nivå varierer mellom land og regioner, og næringen er ofte mer særegen i landlige områder.

Betydningen av primærnæringene varierer mellom land. I mange land utgjør de en viktig kilde til sysselsetting i landlige områder, og de bidrar til matsikkerhet og eksportinntekter. I utviklede økonomier har andelen ofte avtatt som følge av økt produktivitet i andre sektorer, men næringen forblir viktig for lokal bærekraft og nasjonal forsyning.

Bærekraft er et sentralt tema, med fokus på miljøpåvirkning som avskoging, overfiske, jordforringelse og forurensning. Forvaltning innebærer regler, kvoter, støtteordninger og teknologi som økologisk landbruk, skogforvaltning, fiskeriforvaltning og ansvarsfull utvinning av mineralressurser.