mineraler

Mineraler er naturlig forekommende, inorganiske faste stoffer som har en definert kjemisk sammensetning og en ordnet krystallstruktur. De utgjør byggesteinene i jordskorpa og forekommer i ulike geologiske miljøer, fra dyp bergart til sedimentære avsetninger og jordas overflate.

Mineraler deles ofte inn etter kjemisk sammensetning og gruppe. Den største gruppen er silikatmineraler, som inneholder silisium og oksygen og ofte metaller. Andre grupper inkluderer karbonater, oksider, sulfider, sulfater, halider og native elementer. Mange mineraler forekommer i kombinasjoner av disse gruppene. Det finnes også komplekse mineraler som er viktige konsentrasjoner av enkelte metaller.

Krystallisering av magmatiske bergarter, avkjøling av magma, avsetning fra løsninger i væsker og metamorfose er vanlige måter mineraler dannes på. Fremstillingsprosesser i jordskorpa og i geologiske tidsperioder påvirker hvilke mineraler som dannes og hvor de finnes.

Identifikasjon av mineraler baseres ofte på egenskaper som hardhet (Mohs-skala fra 1 til 10), farge, strek, glans og hvordan mineralet deler seg (spalting eller brudd). Tetthet og kjemisk sammensetning støtter også identifikasjon. Miljøhensyn og forekomst gir ofte ledetråder om hvordan et mineral dannes.

Mineraler har stor betydning for industri og samfunn. De gir råstoff til bygg, metallurgi, glass- og keramikkproduksjon, elektronikk og mange andre sektorer. Noen mineraler fungerer som edelstener i smykker, mens andre utvinnes som bergartsressurser. Vanlige eksempler inkluderer kvarts, feltspat, glimmer, kalkspat, pyritt og kobbermalm.