keramikkproduksjon

Keramikkproduksjon er prosessen for å fremstille produkter av keramiske materialer, som leire og andre mineraltilsetninger, som formes, tørkes og brennes for å oppnå hardhet og holdbarhet. Produktkatalogen omfatter alt fra hverdagskeramikk og fugem- eller flish til tekniske keramiske materialer brukt i industri og elektronikk.

Råstoffer og forberedelse varierer etter type keramikk, men vanlige komponenter er leire, kaolin, feltspat og kvarts. Leiren bearbeides til en homogen masse gjennom blanding, vann og eventuelle tilsetninger. Tilsettingsstoffer kontrollerer plastisitet, porøsitet og hvilegenskaper. Forforming skjer gjennom teknikker som dreising, trykkforming, slipcasting eller ekstrudering, ofte ved bruk av maskiner eller ved håndverk.

Etter forming går produktene gjennom tørkeprosessen for å fjerne overflødig fuktighet og redusere risikoen for sprekkdannelse. Deretter følger brenning i keramiske innerovner eller elektriske kilner. Ofte gjennomgår man en bisque-brenning (forutgående brenning) ved omtrent 900–1000 °C, etterfulgt av glasur- eller sluttbrenning ved høyere temperaturer, som varierer avhengig av keramikktypen mellom omtrent 1000–1400 °C. Glasur gir keramikkens overflate og beskyttelse, og kan enten tåle fett og væske eller være dekorativt.

Kategorier inkluderer leirebasert keramikk (leire, steingods, porselen) og tekniske keramikker (ildfaste, glaserte eller uglaserte produkter for industri, slike som elektriske isolatorer og maskinkomponenter). Industriell keramikk kjennetegnes av høy presisjon og streng kvalitetskontroll, ofte etter standarder og tester for mekanisk styrke, tetthet og termisk yteevne.

Miljøaspekter og bærekraft er viktige hensyn i keramikkproduksjon, inkludert energibruk, utslipp, vannforbruk og avfallshåndtering. Automatisering, prosesstyring og rehabilitering av avfall bidrar til effektivitet og reduksjon av miljøpåvirkning.