jordskorpa

Jordskorpa er den ytre faste skorpen av Jorden, som ligger over mantelen og utgjør den øverste delen av litosfæren. Den består av bergarter og mineraler som danner grunnlaget for landoverflaten og havbunnen. Jordskorpa spiller en sentral rolle i jordens geologiske historie og i økosystemenes utvikling.

Det finnes to hovedtyper skorpe: kontinental skorpe og havskorpa. Kontinental skorpe er tykkere og mindre tett enn havskorpa, og består i hovedsak av granittiske og felsiske bergarter. Tykkelsen varierer fra omtrent 25 til 70 kilometer, og den dominerer kontinentene. Havskorpa er tynnere og mer tett, bestående av basalt og gabbro, med tykkelse cirka 5 til 10 kilometer.

Kontinental skorpe har granittiske bergarter med felsisk sammensetning, mens havskorpa består av basaltiske bergarter med mafisk sammensetning. Tetthet og mineralinnhold gir betydelige forskjeller: kontinentalskorpa er lettere og ofte tykkere, mens havskorpa er tettere og mer varierende i sammensetning.

Jordskorpa utgjør den øverste delen av litosfæren, sammen med den øverste mantelen. Litosfæren består av plater som beveger seg i forhold til hverandre over den plastiske asthenosfæren i mantelen. Platetektonikk beskriver hvordan skorpeplatene spres ved havbunnsrygger, kolliderer ved kontinentkantene og glir forbi hverandre, og gir fjellkjeder, vulkanisme og jordskjelv.

Aldring og resirkulering: kontinental skorpe inneholder noen av jordens eldste bergarter og kan være opp til rundt fire milliarder år gammel, mens havskorpa er yngre og fornyes kontinuerlig gjennom syklusen av spredning og subduksjon. Grensesnittet mellom skorpa og mantelen kalles Mohos discontinuity (Moho), og markerer overgangen mellom skorpa og mantelen.