dominerer

Dominerer er en norsk verbform som brukes om å ha dominerende innflytelse eller kontroll over noe eller noen, eller om å være den mest sentrale eller fremtredende i en situasjon. Ordet brukes ofte om konkurranser, markeder, grupper eller individer som er overlegen eller har stor påvirkning.

Form og bøyning: Infinitiv å dominere, presens dominerer, preteritum dominerte, perfektum partisipp dominert. Gerundium dominerende. Dette er et regelmessig -ere-verb i bokmål. Brukseksempler: «Laget dominerer kampen», «Selskapet dominerer markedet».

Etymologi og beslektede ord: Dominerer kommer fra latin dominare via fransk dominer og norsk påvirkning, og har fått en bred bruk i både hverdags- og faglige sammenhenger. Relaterte ord er dominans (substantiv), dominere (infinitiv) og dominant (adjektiv).

Bruksnote: I ulike sammenhenger kan ordet ha litt ulik nyanse. I sport eller økonomi betegner det ofte en tydelig overvekt eller kontroll, mens i politiske eller sosiale kontekster kan det også antyde maktutøvelse som kan være omstridt, avhengig av kontekst og konsekvenser.