skorpeplatene

Skorpeplatene er de store platene som utgjør jordens ytre skall, og de består av litosfæren. De beveger seg i forhold til hverandre over den mindre viskøse astenosfæren i mantelen. Det finnes to hovedtyper skorpe: havbunnskorpe, som er tynnere og tettere, og kontinentskorpe, som er tykkere og lettere. Samspillet mellom platene former jordens overflate og driver jordas geologiske historie, inkludert kontinentenes posisjon, havbunnskjæringsmønstre og fjellkjededannelse.

Grenser mellom skorpeplatene kalles ofte plategrenser og deles inn i tre hovedtyper: spredningsgrenser hvor plater glir fra hverandre og ny havbunn dannes; konvergensgrenser hvor en plate presses ned under en annen i en subduksjon eller kollisjon, noe som kan danne fjellkapper og vulkansk aktivitet; og transformgrenser hvor plater glir sidelengs forbi hverandre, noe som ofte gir jordskjelv. Bevegelsene langs disse grensene er forbundet med betydelig seismisk aktivitet og vulkanisme.

Bevisene for plate-teorien inkluderer mønstre i jordskjelv, vulkanisk aktivitet, paleomagnetiske data fra havbunnen og oppdagelsen av seafloor spreading på 1960-tallet. Moderne metoder som GPS-målinger og seismiske undersøkelser gir detaljer om platenees bevegelser og deres interaksjoner. Plate tectonics forklarer utviklingen av klodens landformer, havene og langvarige geologiske sykluser, og fortsetter å være grunnlaget for forståelsen av jordens dynamiske natur.