subduksjon

Subduksjon er en geologisk prosess der en tektonisk plate synker ned i mantelen under en annen plate ved en konvergent plategrense. Den vanligste typen skjer når en havbunnsplatte subduksjonerer under en annen plate, ofte en kontinentalskensk or havbunnsplate som ligger over. Subduksjonssonen fører til dannelse av en dyphavsgrop ved grensen mellom platene.

Når den nedgående platen synker, danner den en Wadati-Benioff-sone med dyptliggende jordskjelv som strekker seg ned i mantelen. Slabens og mantelens møtes mellomrom frigjør vann og andre volatiler fra mineralene, noe som får mantelsteinene til å smelte og danne en vulkansk bue på den overskyvende platen. Sedimenter fra grunnen blir avsatt og danner et akkresjonært prism ved gropa. Subduksjonen hindrer direkte oppbygging av fjellkjeder og bidrar til vulkanske kjeder som Andesfjellene og de øyeblikkelig omkringliggende øyer.

Typer: oceanic-continental subduksjon, oceanic-oceanic subduksjon, der den nedgående havbunnsplaten ofte fører til dannelse av en vulkansk øybue. Ved kontinentalkollisjoner kan subduksjon stoppe når begge plater er for tydelig tykke, og det dannes i stedet store fjellkjeder.

Effekter: jordskjelv fra grenseområdet, megaskjelv ved megathrust-aktivitet, vulkanutbrudd og tsunamier. Subduksjon spiller også en nøkkelrolle i krustalets resirkulering og i dannelsen av bergarter og mineralforekomster. Eksempel på subduksjon inkluderer Nazca-platen under Sør-Amerika og Pacific-platen under Asia.