primærsektoren

Primærsektoren er den delen av økonomien som utvinner og høster naturressurser direkte fra naturen. Den inkluderer aktiviteter som jordbruk, skogbruk, fiske og gruvedrift, og fungerer ofte som grunnlag for videre bearbeiding i sekundær- og tertiærsektoren. Sektoren er også sentral for matsikkerhet og råvareforsyning til industrien.

Undersektorer: jordbruk (korn, husdyr), skogbruk (tømmer, biomass), fiske og akvakultur, samt gruvedrift og mineralutvinning. I mange land varierer størrelsen på primærsektoren sterkt mellom landlige områder og sentrale regioner; i utviklede land har andelen av BNP og sysselsettingen avtatt, mens den ofte er viktig i lav- og mellominntektsland.

Hovedtrekk: produksjonen er ofte utsatt for vær, sesongmønstre og prisvolatilitet. Verdikjeden kan være sårbar for klimaendringer, miljøforringelse og naturkatastrofer. Samtidig kan sektoren ha lav lønnsvekst og begrenset produktivitetsvekst uten investering i teknologi og infrastruktur.

Politikk og utvikling: statlige subsidier, kvoter, markedsordninger og bærekraftige forvaltningspraksiser påvirker primærsektoren. Globalt spiller den en viktig rolle for matvareeksport og råvareforsyning, spesielt i land med store landbruks- og naturressursbaser. Over tid har konkurransen fra mekanisering, urbanisering og tjenestesektor redusert andelen i noen land, men sektoren forblir viktig for sysselsetting i mange områder.