kompetanse

Kompetanse er et begrep som betegner en persons eller en organisasjons evne til å utføre oppgaver og oppnå mål i en gitt sammenheng. Det omfatter kunnskap, ferdigheter og holdninger, og forutsetter ofte erfaring og anvendelse i praksis. I norsk språkbruk brukes kompetanse bredt, fra faglig ekspertise til sosial og digital innsikt. Etymologisk kommer ordet fra latin kompetentia via fransk og engelsk.

Kompetanseens bestanddeler deles ofte inn i kunnskap (teoretisk forståelse), ferdigheter (evne til å gjøre noe i praksis) og holdninger eller evner som dømmekraft, pålitelighet og ansvarsfølelse. I tillegg spiller erfaring og kontinuerlig læring en viktig rolle. Vanlige typer inkluderer fagkompetanse, teknisk kompetanse, sosial og kommunikativ kompetanse, digital kompetanse og tverrfaglig kompetanse.

Utvikling av kompetanse skjer gjennom utdanning, arbeidstrening, praksis og etter- og videreutdanning, samt kurs og sertifiseringer. I arbeidslivet brukes kompetanse som grunnlag for ansettelser, utvikling av medarbeidere og organisasjoners konkurranseevne. Kompetanse vurderes ofte gjennom ulike rammeverk som vurderer hva en person kan gjøre i praksis, ikke bare hva vedkommende vet teoretisk.

I offentlig politikk og utdanning er kompetanse sentralt for målsettinger knyttet til livslang læring, arbeidskraftens relevans og omstillingsberedskap. Begrepet kan derfor dekke alt fra formell utdanning til uformell læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Debattene knytter seg ofte til hvordan kompetanse måles og hva som anses relevant i ulike kontekster.