pålitelighet

Pålitelighet beskriver evnen til å levere konsekvente resultater under forventede forhold over tid og å være til å stole på. Begrepet gjelder både tekniske systemer, produkter og menneskelig atferd, samt data som brukes i ulike sammenhenger. En pålitelig enhet eller tjeneste opptrer forutsigbart og har lav sannsynlighet for uventede feil eller avvik.

Kjennetegn ved pålitelighet inkluderer konsistens, stabilitet, forutsigbarhet og lav sensitivitet for små endringer i omgivelsene. I tekniske systemer måler man ofte oppetid, tilgjengelighet, feilrate og responstid. Vanlige mål er tid mellom feil (MTBF), feilrate og oppetid.

Bruksområder: Produktutvikling og produksjon krever høy pålitelighet for å redusere nedetid og vedlikeholdskostnader; i programvare innebærer det robusthet, feilhåndtering og kvalitetskontroll. Innen data og forskning brukes pålitelighet også om instrumenters konsistens og målemetoders pålitelighet, for eksempel test–retest-reliabilitet.

Utfordringer: Komplekse systemer, oppgraderinger, menneskelige faktorer og endringer i krav kan redusere pålitelighet. Forbedring skjer gjennom design for testing, redundans, overvåkning og vedlikeholdsplaner.

Betydning: Pålitelighet er viktig for tillit hos kunder og brukere, for økonomisk planlegging og for integritet i informasjonsutveksling.