feilhåndtering

Feilhåndtering er prosessen der feil i systemer og programvare identifiseres, behandles og begrenses for å opprettholde funksjonalitet, tilgjengelighet og sikkerhet. Begrepet inkluderer både programvarefeil, maskinvarefeil, nettverksproblemer og feil i eksterne avhengigheter. Målet er å redusere skadeomfanget, oppdage feil tidlig og gi brukeren meningsfulle tilbakemeldinger.

Hovedprinsippene er forebygging, isolasjon og rask gjenoppretting. Forebygging innebærer defensiv programmering og klare grensesnitt; isolasjon innebærer å hindre at en feil sprer seg, for eksempel gjennom feileffektive grenser eller bulkheads; rask gjenoppretting krever tydelige feilmeldinger, logging og mekanismer for å fortsette å levere delvis funksjonalitet.

Teknikker inkluderer feilhåndtering i koden (unntak), bruk av feilkoder, tidsavbrudd, automatiske forsøk med tilbakekobling (backoff), circuit breaker for å begrense belastning, bulkheads for isolasjon og fallbacks eller failover til alternative tjenester. Det er viktig at operasjoner er idempotente og at feil kategoriseres slik at kritiske funksjoner prioriteres. Når feil oppstår, kan systemet degraderes grasiøst og opprettholde viktig funksjonalitet.

Praktisk implementering består av omfattende overvåking, loggføring og distribuerte sporingsverktøy for distribuert system, samt innsamling av metrikker. Dokumentasjon, post-mortems og en kultur med læring (blameless retrospectives) er viktig. Chaos engineering og regelmessig testing av feilhåndteringssituasjoner bidrar til å avsløre svake punkter før de når produksjon.