feilkoder

Feilkoder er numeriske eller alfanumeriske koder som brukes i programvare, maskinvare og nettverk for å angi at en feil har oppstått. De gir en konsis måte å rapportere til systemer og mennesker hva som gikk galt, og letter feilsøking og feilhåndtering ved å identifisere feiltypen uten å avhenge av lange feilmeldinger.

Kategorier og bruk

Feilkoder kan være på applikasjonsnivå, systemnivå, eller protokollspesifikke, og de kan være brukerdrevne eller standardiserte. Vanlige distinksjoner inkluderer fatal versus ikke-fatal feil, midlertidige versus permanente feil, og standardiserte versus proprietære koder. For at feilkoden skal være nyttig, må den være dokumentert og konsekvent i hele systemet.

Eksempler

Vanlige spørsmålstilfeller inkluderer HTTP-feilkoder som 404 Not Found og 500 Internal Server Error; Unix/Linux errno-verdier som ENOENT (No such file or directory) og EACCES (Permission denied); og plattformspesifikke feil i Windows eller andre operativsystemer. Applikasjoner kan også definere egne feilkoder for spesifikke scenarier.

Bruk og fordeler

Feilkoder brukes i API-svar, loggfiler og overvåkningssystemer, slik at utviklere og driftspersonell raskt kan identifisere årsaken og sette inn tiltak. De letter feilsøking, gir konsistente meldinger til brukere og legger grunnlag for statistisk analyse av vanlige feil.

Utforming og praksis

Gode praksiser inkluderer å dokumentere alle koder grundig, opprettholde konsistens mellom komponenter og versjonere feilkodesystemet. Meldinger bør lokaliseres separat fra koden, og koden bør ikke være avhengig av konteksten alene for tolkning.