ledningsvevet

Ledningsvevet er det vaskulære vevet i karplanter og står for transport av vann, mineraler og organiske forbindelser mellom ulike deler av planten. Det består av to hovedtyper vev: xylem og phloem. Sammen med grunnvev og støttevev utgjør ledningsvevet en av plantenes viktigste transportsystemer.

Xylem transporterer vann og mineraler fra røttene til bladene og andre deler av planten. Det består av ulike celletyper, blant annet trakeider og fartøyceller som danner rørformede ledninger. Celleveggene i xylem er ofte svært lignifiserte, noe som gir mekanisk styrke og reduserer kollaps under vanntransport. Parenkymceller og fibre bidrar også til lagring og støtte.

Phloem transporterer organiske forbindelser, hovedsakelig sukker produsert i fotosyntesen, fra kilder til avsetnings- og forbruksområder i planten. Phloem består av sivceller og ledsagerceller (kompanjongceller) som samarbeider om transporten. Sivplater i sivcellene muliggjør transport av sukkervarene mellom cellene. Phloem ligger ofte i nærheten av xylem og er organisert i vaskulære bunter.

Utvikling og variasjon: Ledningsvevet utvikles primært under plantens primære vekst. Hos vedplanter foregår sekundær vekst gjennom kambium som produserer sekundært xylem og sekundært phloem, og på den måten øker stammenes tykkelse. Strukturen varierer mellom arter: hos mange dikotyledoner er xylem og phloem organisert i separate vaskulære bunter i stengelen, mens hos mange monocotyledoner er de mer flettet eller mindre adskilte.

Betydning: Ledningsvevet er avgjørende for plantens fysiologi og økologi, og muliggjør vekst, fordeling av ressurser og respons på miljøforhold.