berøring

Berøring er sansen og handlingen ved kontakt mellom huden og et annet objekt. Det er en sentral måte mennesker interagerer med verden og andre på, og det formidles av spesialiserte sanseceller i huden som oppdager mekanisk stimulering.

Fysiologi: Huden inneholder mekanoreseptorer som Merkel-celler (Merkelske legemer) og Meissner-korpusler for fin berøring, Pacini-korpusler for vibrasjon og Ruffini-endinger for hudstrekk, samt frie nerveender som formidler smerte og temperatur. Signalene går via perifere nerver til ryggmargen og deretter til hjernen. Somatosensoriske cortex integrerer berøring med bevegelse og kroppslig posisjon.

Typer av berøring: Lett berøring og trykk, jevn eller varierende kontakt, vibrasjon og temperaturendringer kan oppleves som ulike sensasjoner. Berøring kan være behagelig, smertefull eller nøytral, og kan formidle informasjon om tekstur, form, vekt og fare.

Kontekster og betydning: Berøring er grunnleggende i omsorg, utvikling og sosial binding. Hos spedbarn støtter sensitiv berøring tilknytning. I voksen alder kan berøring gi trøst, berolige eller formidle samtykke og grenser. Kulturelle normer former hvordan berøring brukes og tolereres. I medisin er palpasjon og andre manuelle undersøkelser viktige diagnostiske verktøy. Innen teknologi prøver haptisk tilbakemelding å gjenskape taktile sensasjoner i digitale enheter.