betydningen

Betydningen, kjent i bestemt form som betydningen, er et norsk substantiv som refererer til hva noe betyr, eller til signifikansen og tolkningen av et ord, en uttalelse, en hendelse eller et fenomen. Ordet brukes både om innholdet i språk, tekster og ytringer og om viktigheten eller konsekvensen av noe i bredere forstand. I lingvistikk og semantikk beskriver betydningen det semantiske innholdet—hvordan ord og uttrykk refererer til objekter, fenomener eller begreper. I dagligtale kan betydning også uttrykke viktigheten eller relevansen av noe.

Betydningen har bestemte former: ubestemt entall er en betydning, ubestemt flertall betydninger; bestemt entall betydningen; bestemt flertall betydningene. Forståelsen av riktig form er avhengig av grammatisk kjønn og nummer i setningen.

Etymologisk sett antas betydningen å være avledet fra verbet betyd(e) eller betyde, med suffikset -ning som danner et abstrakt substantiv som betegner handlingen eller resultatet av å bety. Dette knytter betydningen til konseptet om å angi eller forklare hva noe står for.

Et viktig skille i norsk er mellom betydning og mening. Betydning refererer ofte til innholdet eller konseptet som et uttrykk formidler, mens mening kan referere til personlig tolkning, intensjon eller formål. Eksempler: “Denne livssituasjonen har stor betydning for samfunnet.” og “Hva er meningen med prosjektet?” Betydningen er dermed knyttet til innhold og kontekst, mens mening ofte peker mot subjektiv forståelse.