oksygeninnhold

Oksygeninnhold refererer til hvor mye oksygen som er til stede i et medium. Det kan uttrykkes som volumprosent oksygen i en gassblanding, eller som konsentrasjon av oppløst oksygen i væsker, målt i mg/L eller som prosent av metning ved en bestemt temperatur og trykk.

I luft utgjør oksygen cirka 21 prosent av volumet ved havnivå, med en pO2 på omtrent 160 mmHg. I væsker, spesielt vann, er oppløst oksygen (DO) den viktige betegnelsen. DO varierer med temperatur, salinitet og trykk: kaldt vann kan holde mer oksygen enn varmt; typiske overflatevannsområder i tempererte innsjøer ligger ofte mellom 5 og 12 mg/L, mens dødt eller forurenset vann kan ha lavere DO.

Målemetoder for DO inkluderer elektroder (Clark-type oksygen-sensorer) og optiske sensorer, samt Winkler-titrering som referansemetode. Oksygeninnhold i luft og væsker er derfor målt med ulike standardiserte metoder avhengig av medium og krav til nøyaktighet.

Betydning og bruksområder er brede. I vannmiljøer er oksygeninnhold avgjørende for livet i vannet og for nedbrytning av organisk materiale; lave verdier indikerer hypoksi og kan skade fisk og bunndyr. I industri og oppbevaring brukes kontroll av oksygeninnhold i pakker (MAP) og headspace for å påvirke modning, oksidasjon og mikrobiell vekst, samt for å forlenge holdbarhet og bevare kvaliteten på produkter. Oksygeninnhold er derfor en viktig parameter i miljøovervåkning, mat- og drikkevareindustrien og prosesskontroll.