nøyaktighet

Nøyaktighet betegner hvor nært et måleresultat er den sanne verdien eller en referanseverdi. Det er et begrep som ofte står i forhold til presisjon, som beskriver hvor tett gjentatte målinger ligger rundt samme verdi. En måling kan være presis uten å være nøyaktig, og omvendt.

Innen natur- og tekniske fag brukes nøyaktighet til å vurdere treffet mot en kjent referanse. Innen data og informasjon refererer nøyaktighet til korrekthet: hvor godt tall eller påstander stemmer overens med virkeligheten eller en gyldig referanse.

Å oppnå høy nøyaktighet påvirkes av systematiske feil (bias) og tilfeldige feil. Systematiske feil trekker målingen i en bestemt retning og kan korrigeres ved kalibrering og validering av metoder. Tilfeldige feil gir spredning og krever mange observasjoner for å estimere riktig verdi. Kalibrering, sporbarhet og standardiserte metoder er sentrale tiltak.

Når nøyaktighet rapporteres, oppgis ofte feilmarginer, standardavvik eller toleranser. Innen forskning og industri brukes også kvalitetskontroll og validering av metoder. I maskinlæring og klassifisering måler man ofte nøyaktighet som andelen korrekte prediksjoner.

Eksempel: En vekt som viser 100,0 g når den sanne vekten er 100,0 g, har høy nøyaktighet og høy presisjon. En vekt som gir målingene 99,4 g, 99,6 g og 100,6 g har lav presisjon, og hvis referanseverdien er 100,0 g, er den også lavt nøyaktig på grunn av spredningen.