toleranser

Toleranser, i flertall, er tillatte avvik fra en nominell verdi i en måling, et produkt, en prosess eller en tilstand. De angir hvor mye et resultat kan avvike fra målet og fortsatt anses som akseptabelt. Toleranser er viktige for å håndtere naturlige variasjoner i produksjon, måleteknikk og miljøforhold, samtidig som de opprettholder funksjonalitet og samspill mellom komponenter.

Innen ingeniørkunst og produksjon brukes toleranser til å beskrive dimensjonelle avvik for deler og sammensetninger. Dette inkluderer lineære og vinkelmålte toleranser samt geometriske toleranser som form, retning, plassering og rundhet. Toleranser angis ofte som et område mellom en nedre og en øvre grense, for eksempel 50,00 mm ± 0,02 mm. Unilateral toleranser tillater avvik på bare én side, mens bilateral toleranser er symmetriske rundt den nominelle verdien. Toleranseklasser og passformer (for eksempel ISO 286) styrer hvordan deler passer sammen, og toleranser påvirker produksjonskostnader og kvalitet.

Kvalitetskontroll og inspeksjon bruker toleranser som kriterier for aksept av deler. Avvik måles og sammenlignes med de fastsatte grenseverdiene. Misforhold mellom krav og praksis kan føre til omarbeiding eller avvisning, mens for stramme toleranser kan øke kostnader og produksjonens tidsbruk.

Toleranser finnes også i andre domener. I biologi og miljøvitenskap betegner toleranseområdet den rekke miljøforhold (som temperatur, pH, saltinnhold) hvor et organisme kan overleve eller fungere. I samfunnsvitenskap brukes begrepet ofte om sosial toleranse, det vil si aksept og respekt for ulike kulturer, synspunkter og livsstiler.

Ordet toleranse kommer fra latin tolerare, å bære eller tåle. I tekniske sammenhenger er toleranser en del av betraktningen for å sikre funksjon og enhet over tid.