måleteknikk

Måleteknikk er vitenskapen og praksisen som gir nøyaktige og pålitelige målinger, og som sikrer at resultatene er sporbare til internasjonale referanser. Feltet omfatter metoder, instrumenter, kalibrering og vurdering av måleusikkerhet, samt dokumentasjon som gjør måleresultatene etterprøvbare. Dimensjonal måleteknikk dekker lengde, vinkel og geometriske egenskaper, mens andre områder omfatter mekaniske, termiske og elektriske målinger, kjemiske analyser, optiske målinger og tids-/frekvensmåling.

Sporbarhet oppnås gjennom en kjede av kalibreringer og referanseinstrumenter som stammer fra SI-enhetene. Nøkkelbegreper er nøyaktighet, presisjon, repetérbarhet, reproduserbarhet og usikkerhet, som uttrykkes i et usikkerhetsbudsjett og dokumenteres i måleresultatene.

Måleteknikk følger internasjonale standarder og krav til kvalitet, som ISO/IEC 17025 for laboratorier og veiledningene i GUM for uttrykk av usikkerhet. Praktisk måleteknikk brukes i produksjon, kvalitetskontroll, forskning, helse, energi og miljø.

Faget har røtter i historien og har utviklet seg til en systematisk disiplin med global harmonisering av metrologiprinsipper, spesielt etter redefineringen av SI-enhetene. Laboratorier og organisasjoner som driver akkreditering og kalibrering, spiller en sentral rolle i næringsliv og offentlig sektor.