veiledningene

Veiledningene er samlinger av instruksjoner, råd eller prinsipper som er ment å lede handlinger eller beslutninger i konkrete situasjoner. Ordet veiledning er avledet fra verbet veilede, som betyr å lede eller styre.

I praksis kan veiledningene omfatte brukermanualer for produkter, sikkerhets- og forskriftsveiledninger, faglige retningslinjer innen helsesektoren, utdanning og forskning, samt nasjonale og kommunale veiledninger. De kan være normative, anbefalende eller informative, og de utgis ofte av offentlige etater, organisasjoner eller faglige foreninger.

Veiledningene varierer i form: de kan være trykte dokumenter, digitale publikasjoner, interaktive nettbaserte verktøy eller kombinasjoner av disse. De er ofte tilpasset spesifikke målgrupper og situasjoner, og de har som mål å standardisere praksis, forbedre sikkerhet, kvalitet eller samsvar med regler. I juridiske sammenhenger kan enkelte veiledninger brukes som kilde til forståelse av lover og forskrifter, selv om de ikke i seg selv alltid er rettslig bindende.

I norsk språkbruk brukes ordet i bred betydning, og «veiledningene» refererer derfor til konkrete sett av dokumenter eller generelle prinsipper som fungerer som hjelp til å gjennomføre handlinger på en korrekt måte. Når man omtaler veiledninger, er det vanlig å skille mellom praktiske trinn-for-trinn-anvisninger og mer overordnede retningslinjer.