oksidasjon

Oksidasjon er en kjemisk prosess der et stoff mister elektroner og dermed får høyere oksidasjonstall. I en redoksreaksjon skjer oksidasjon alltid i kombinasjon med en reduksjon, der et annet stoff tar opp elektroner. Oksidasjon er ofte forbundet med tilførsel av oksygen eller fjerning av hydrogen, men i kjemien er den beste beskrivelsen tap av elektroner.

Et viktig begrep i oksidasjon er oksidasjonstall, en formell ladning som tilordnes hvert atom i en forbindelse. Endringen i oksidasjonstall hos et stoff viser om det har oksidert eller redusert seg.

Eksempler: jern som reagerer med oksygen og vann for å danne rust, en oksidasjon av jern: 4Fe + 3O2 + 6H2O → 4Fe(OH)3 (som senere blir til rust). Forbrenning av hydrokarboner, som metan: CH4 + 2O2 → CO2 + 2H2O. I biologiske systemer foregår oksidasjon i celleånding, der glukose oksideres og elektronene transporteres via NAD+/NADH, med oksygen som den viktigste oksidanten i mye av aerob respirasjon.

Betydning: oksidasjon er sentral i korrosjon, industriell prosessering og energiproduksjon. Kontrollerte oksidasjonsprosesser er viktig i metallarbeid, batterier, og miljøvern.