korrosjon

Korrosjon er nedbrytning av et materiale som følger av kjemiske eller elektro-kjemiske reaksjoner med omgivelsene. Hos metaller skjer korrosjon ofte når metallet avgir elektroner til oksygen eller andre arter i en fuktig eller elektrolyttisk film. Den mest kjente formen er rusting av jern og stål, som fører til svekkelse og potensiell lekkasje. Mange materialer danner passivfilmer som reduserer reaksjonshastigheten, men slike filmer kan brytes ned under forhold som høy temperatur, lav pH eller tilstedeværelse av klorider.

Typer av korrosjon inkluderer uniform korrosjon, som skjer jevnt over en overflate; galvanisk korrosjon når metaller med forskjellig elektrode potensial står i kontakt i en elektrolytt; pitting eller hullkorrosjon; crevice-korrosjon i trange rom; fretting ved vibrasjon; og stresskorrosjon som oppstår når spenning kombineres med miljøet.

Årsaker og påvirkende faktorer inkluderer oksygen og vann, elektrolytter som saltvann, temperatur, pH-verdi og tilstedeværelse av aggressive ioner som klorider. Mekanisk belastning, overflatedefekter og nedbryting av passivfilmer spiller også rolle. Materialvalg og riktig design kan redusere risikoen betydelig.

Forebygging og kontroll omfatter valg av korrosjonsbestandige materialer og belegg, katodisk eller anodisk beskyttelse, samt design som reduserer vannkontakt og konsentrasjoner av korrosive stoffer. Miljøkontroll, regulær inspeksjon og måling av korrosjonsrate er sentralt for vedlikehold.

Korrosjon har stor betydning i maritim, olje- og gassanlegg, bygg og infrastruktur. I betongkonstruksjoner er armeringsjern utsatt for korrosjon når klorider trenger inn i betongen, noe som kan føre til sprekking og strukturfeil. Forebyggende tiltak og tidlig oppdagelse er derfor viktige for å sikre levetid og sikkerhet.