elektrolytt

Et elektrolytt er et stoff som i løsning dissosierer til frie ioner og dermed leder elektrisk strøm. Elektrolytter kan være salter, syrer eller baser. De deles ofte inn i sterke elektrolytter, som dissosierer fullstendig i løsning, og svake elektrolytter, som dissosierer delvis. I vannløselige løsninger gir det frie ionemiljøet transport av ladning mellom elektroder eller i biologiske og kjemiske systemer.

I kjemi og teknologi fungerer elektrolytter som medium for ionisk transport. De muliggjør strømflyt i prosesser som elektrolyse og i energilagring, for eksempel i batterier og elektrokjemiske celler. Vanlige eksempler er natriumklorid (NaCl) i vann, svovelsyre (H2SO4) og kaliumhydroksid (KOH). Elektrolytter kan være vannbaserte (aqueous), organiske løsningsmidler eller faste elektrolytter i batterier. Viktige egenskaper inkluderer ionisk ledningsevne og elektrodenes kompatibilitet.

I biologi og medisin omtales elektrolytter som mineraler som bærer elektrisk ladning i kroppsvæsker, for eksempel natrium, kalium, kalsium, klorid, bikarbonat og magnesium. De opprettholder væske- og syre-base-balansen, deltar i nerveimpulser og muskelkontraksjon og er sentrale for transport av næringsstoffer og avfallsstoffer. Ubalanser kan oppstå ved dehydrering, nyresykdom eller sykdom, og behandles ofte med oppløsninger som erstatter tapte elektrolytter, slik som orale rehydreringsløsninger.

Elektrolytter har bred praktisk betydning, fra ernæring og idrettsdrikker til energilagring i batterier og elektrokjemiske prosesser. De utgjør også sikkerhets- og håndteringshensyn fordi visse elektrolytter kan være korroderende, giftige eller brannfarlige.

---