oppløsninger

Oppløsninger er homogene blandinger der et oppløst stoff er fordelt i et annet stoff, kjent som løsningsmiddel. Fordelingen er jevn slik at blandingen har samme sammensetning og egenskaper overalt. Oppløsninger kan være i fast, flytende eller gassform, og inkluderer blant annet natriumklorid i vann, sukker i te, og legeringer som messing (en løsning av kobber og sink).

Konsentrasjon beskriver hvor mye av det oppløste stoffet som finnes i løsningen. Vanlige måleenheter er masseprosent, volumprosent, molekylfraksjon og molaritet (mol per liter) eller molalitet (mol per kilogram løsningsmiddel). Konsentrasjon påvirker egenskaper som farge og reaksjonsevne, og er sentral i kjemiske beregninger og laboratoriearbeid.

Løselighet angir hvor mye av et stoff som kan løses i et gitt løsningsmiddel ved en bestemt temperatur. Løsninger kan være umettede, mettet eller overmettede. For gasser i væsker er oppløsningen ofte avhengig av temperatur og trykk: gassoppløsningene øker vanligvis ved lavere temperatur og høyere trykk.

Fysiske egenskaper påvirkes når et løst stoff blir tilsatt. Koligative egenskaper inkluderer blant annet kokepunktøkning, frysepunktsenkning, damptrykksreduksjon og osmotisk trykk. Slike egenskaper er viktige i matfag, farmasi og industri.

Fremstilling og anvendelser: Oppløsninger framstilles ved å blande og røre, ofte med temperaturkontroll for å øke løseligheten. Løsningsmidler og oppløste stoffer kan være gasser, væsker eller faste stoffer. Oppløsninger brukes i laboratorier, industri, miljøforskning og biologi.