nyresykdom

Nyresykdom er en samlebetegnelse for sykdom som påvirker nyrenes evne til å filtrere blodet og opprettholde væske- og mineralbalansen i kroppen. Sykdommen kan være akutt, som er en plutselig redusert nyrefunksjon, eller kronisk, der funksjonen synker gradvis over tid. Kronisk nyresykdom defineres vanligvis som vedvarende redusert nyrefunksjon eller tegn på nyreskade i minst tre måneder. Nyrefunksjon måles ofte med eGFR, og nyreskade kan påvises gjennom urinprøver som viser protein eller andre skadelige markører.

Årsaker og risikofaktorer

De vanligste årsakene til nyresykdom er diabetes mellitus og hypertensjon, som over tid skader nyrene. Andre årsaker inkluderer inflammatoriske eller autoimmune tilstander som glomerulonefritt, arvelige sykdommer som polycystisk nyresykdom, samt langvarig obstruksjon av urinveiene eller nyreinfarkt. Risikogrupper inkluderer eldre, personer med diabetes eller hypertensjon, familiehistorie med nyresykdom og langvarig bruk av visse medisiner eller nefrotoksiske stoffer.

Symptomer

Akutt nyreskade gir ofte plutselige symptomer som redusert urinmengde, hevelse i ben eller rundt øynene, tretthet og forvirring. Kronisk nyresykdom kan være mild i mange år og vise få symptomer før funksjonen er markedly redusert; senere kan tretthet, hevelse, endringer i urin og anemi forekomme.

Diagnose

Diagnosen bygger på blodprøver (kreatinin, eGFR), urinprøver (proteinuri, mikroalbuminuri) og bildediagnostikk som ultralyd. Ved behov vurderes også andre tester for å fastslå årsak og stadium.

Behandling og forebygging

Behandlingen avhenger av stadium og årsak. God kontroll av blodtrykk og blodsukker, reduksjon av protein i kosten, behandling av komplikasjoner og forebygging av videre skader er sentralt i kronisk nyresykdom. Ved avansert sykdom kan dialyse være nødvendig, og nyretransplantasjon kan være et alternativ. Forebygging fokuserer på kontroll av diabetes og hypertensjon, røykeslutt, sunn kost og unngåelse av nefrotoksiske medisiner.