nyretransplantasjon

Nyretransplantasjon er en kirurgisk behandling der en ny nyre transplanteres til en pasient som allerede har hatt en nyretransplantasjon som senere har mistet funksjon. Hensikten er å gjenopprette nyrefunksjon og redusere eller eliminere behovet for dialyse. Pasienter som har fått en første graft og senere nyresvikt kan være aktuelle for nyretransplantasjon hvis de er medisinsk egnet.

Indikasjoner inkluderer vedvarende nyresvikt etter tidligere graft og god generell helse. Donorer kan være levende – ofte nære familiemedlemmer – eller døde. Retransplantasjon er ofte utfordrende på grunn av immunologisk sensibilisering (for eksempel forhøyet panel reactive antibodies) som øker risikoen for avstøtning og kan forlenge ventetiden sammenlignet med primær transplantasjon.

Kontraindikasjoner inkluderer aktiv infeksjon, uakseptabelt kardiovaskulært sykdomsbilde, ubehandlet kreft, alvorlig leversykdom, og manglende etterlevelse av behandling eller støtte. Før operasjonen gjennomføres omfattende immunologisk vurdering, infeksjonsstatus og vurdering av comorbidity og sosiale forhold.

Operativt plasseres graften vanligvis i iliac fossa med tilkobling til ileo- eller iliacarterie og -vene, og urinleder til blære. Induksjonsbehandling kan være IL-2 reseptorhemmere eller T-celle-depletering; vedlikeholdsbehandling består av calcineurinhemmer (som tacrolimus), antiproliferativt middel (mycophenolate mofetil) og kortikosteroider. Profylakse mot infeksjon og malignitet er en del av behandlingen.

Oppfølging innebærer regelmessig monitorering av nyrefunksjon og legemiddelnivåer, samt avstøtningsbiopsier ved behov. Resultatene varierer, men nyretransplantasjon gir ofte bedre livskvalitet og overlevelse enn vedvarende dialyse, selv om utfallene ved retransplantasjoner generelt er noe dårligere enn ved primær transplantasjon. Ventetid og immunologisk sensibilisering påvirker tilgjengelighet.