leversykdom

Leversykdom er en samlebetegnelse for tilstander som påvirker leveren, et organ som blant annet er sentralt for metabolisme, avgiftning, galleproduksjon og immunforsvaret. For mange leversykdommer er sykdomsforløpet langsomt, men enkelte tilstander kan være akutte og krevende.

Vanlige årsaker inkluderer alkoholrelatert leversykdom, hepatittvirusinfeksjoner, ikke-alkoholisk fettlever sykdom (NAFLD/NASH) ofte knyttet til overvekt og diabetes, samt utvikling av levercirrhose etter langvarig skade. Andre årsaker er autoimmune leversykdommer, genetiske tilstander (for eksempel hemochromatose, Wilsons sykdom), medikamenter og toksiner. Leversykdom kan være del av bredere organsykdommer eller forekomme som komplikasjon til andre tilstander.

Symptomer varierer og kan være milde eller fraværende tidlig. Vanlige tegn er tretthet, magesmerter i øvre høyre del av buken, gulsott (gulfarging av hud og øyne), kløe, væske i magen (ascites) og hevelser i bena. Ved avanserte tilstander kan nevrologiske endringer oppstå (hepatiske encefalopati) og fungering av flere organsystemer bli påvirket. Diagnose baseres på blodprøver, bildediagnostikk som ultralyd, CT eller MR, og ofte leverfunksjonstester ( ALT, AST, ALP, bilirubin). I noen tilfeller brukes elastografi eller leverbiopsi for å kartlegge skadeomfang.

Behandling av leversykdom avhenger av årsaken og stadiumet. Tiltak inkluderer behandling av hepatittinfeksjoner, alkoholavhold, vekttap og kontroll av metabolske faktorer ved NAFLD, samt behandling av komplikasjoner som ascites og variceer. Levertransplantasjon kan være nødvendig ved alvorlig, irreversibel leverkade. Forebygging omfatter vaksiner mot hepatitt A og B, redusering av alkoholbruk, mellommåttelig styring av vekt og metaboliske risikofaktorer, samt trygg livsstil og regelmessig oppfølging. Prognosen varierer etter årsak og stadium.