immunforsvaret

Immunforsvaret er kroppens beskyttelsessystem mot infeksjoner, skadelige celler og fremmede stoffer. Det består av to hovedgrener: et medfødt immunforsvar som virker raskt og ikke-spesifikt, og et tilpasset immunforsvar som gir spesifikk respons og immunologisk hukommelse.

Det medfødte immunforsvaret omfatter hud og slimhinner som barrierer, og celler og kjemiske mekanismer som responderer på mange inntrengere. Viktige aktører er fagocytter som nøytrofiler og makrofager, dendritiske celler som presenterer antigener, og naturlige drapsceller som bekjemper virusinfeksjon og tumorceller. Komplementsystemet bidrar til merking av fremmede partikler og igangsetting av betennelsesreaksjoner.

Det tilpassede immunforsvaret aktiveres når antigener blir presentert av antigenpresenterende celler for B- og T-lymfocytter. B-celler produserer antistoffer som binder antigener og nøytraliserer patogener. Cytotoksiske T-celler dreper infiserte celler, mens hjelperceller koordinerer og forsterker responsen. Systemet utvikler også immunologisk hukommelse, noe som gir raskere og kraftigere reaksjon ved senere møter med samme antigen.

Lymfesystemet spiller en sentral rolle ved å transportere celler og antigener mellom vev og lymfeknuter. Viktige organer inkluderer thymus, hvor T-celler modnes; beinmarg, hvor B-celler modnes; milt og lymfeknutene. MALT, som finnes i slimhinner, fungerer som et lokalt forsvar.

Regulering og toleranse er avgjørende for å unngå skade på kroppens egne vev. Autoimmune sykdommer oppstår når toleransen bryter sammen. Immunforsvaret kan være svekket ved sykdom, alder, ernæring og livsstil, og påvirkes av tarmens mikrobiota samt søvn og stress.

---