hjelperceller

Hjelperceller er et begrep som brukes i biologi for å beskrive celler som støtter eller koordinerer andre celler i et vev eller organ. Begrepet brukes i flere fagfelt og kan referere til ulike typer celler som bidrar til å opprettholde funksjon, struktur eller effektiv kommunikasjonskjetting mellom celler.

I immunologi er hjelperceller ofte associeres med T-hjelperceller, altså CD4-positive T-celler. Disse cellene koordinerer den adaptive immunresponsen ved å produsere cytokiner og på den måten påvirke andre celler som B-celler, cytotoksiske T-celler og makrofager. Aksen for aktivering innebærer gjenkjennelse av antigener presentert på MHC klasse II-molekyler av antigenpresenterende celler, samt co-stimulerende signaler som CD28-B7. T-hjelperceller kan differensiere til ulike undergrupper som Th1, Th2, Th17, Tfh og Treg, med spesifikke cytokinmønstre som former responsen mot ulike patogener. Sykdommer som HIV og AIDS er forbundet med ødeleggelse av disse cellene, noe som fører til svekket immunforsvar.

I nevrovitenskap brukes termen ofte om gliaceller, som er hjelperceller for nevroner. Glialceller inkluderer astrocytter, oligodendrocytter og mikroglia. Deres funksjoner omfatter opprettholdelse av ion- og neurotransmittermiljøet i hjernen, tilførsel av metabolsk støtte, myelinisering av aksoner (spesielt oligodendrocytter i sentralnervesystemet), samt deltakelse i synapseregulering og hjerneforsvar og reparasjon.

Hjelperceller kan derfor omfatte både immunsystemets koordinerende celler og støtteceller i nervesystemet, avhengig av kontekst.

---