gjenkjennelse

Gjenkjennelse er et norsk substantiv som refererer til handlingen å gjenkjenne noe eller noen. Ordet brukes om identifikasjon av personer, gjenstander eller hendelser, samt aksept eller bekreftelse av fakta, status eller rettigheter. Det kan også betegne anerkjennelse eller forståelse av en situasjon.

Etymologi: gjenkjennelse består av prefikset gjen-, som ofte peker mot gjentakelse eller tilbakevending, og kjenne, «å kjenne». Betydningen handler derfor om å kjenne igjen eller erkjenne noe man har kjent før.

Sammenhenger og bruksområder:

- Interpersonlig gjenkjennelse: å identifisere en person ved ansikt eller stemme, å bekrefte kjentskap eller forhold, og å reagere på gjenkjennelige situasjoner.

- Kognitiv psykologi: gjenkjennelse som en menneskelig hukommelsesprosess der tidligere erfaringer blir identifisert som kjente. Forskning skiller ofte mellom kjennskap (familiarity) og rekall (recall) og undersøker hvordan folk kjenner igjen stimuli i tester og hverdagen.

- Juridisk og politisk gjenkjennelse: anerkjennelse av en stats eller en organisasjons legitimitet av andre stater eller internasjonale organer. Dette kan være avgjørende for diplomatiske forbindelser og rettslige statuser.

- Sosial og kulturell gjenkjennelse: å få eller tildele anerkjennelse for arbeid, bidrag eller identitet. Gjenkjennelse kan være et mål i samfunnsdebatt, kulturpolitikk og personalledelse.

Se også: gjenkjenning, anerkjennelse og gjenkjennelsesprosesser i hukommelsesteori.