nøytrofiler

Nøytrofiler er en type granulocytter og den mest tallrike hvite blodcelle hos voksne. De utgjør en viktig komponent i det medfødte immunforsvaret og spiller en sentral rolle i det innledende forsvaret mot bakterier og sopp. Nøytrofiler produseres i beinmargen gjennom granulopoiese og har en kort levetid i sirkulasjonen, vanligvis bare timer før de migrerer til vev. På blodprøver angis ofte en absolutt nøytrofiltelling (ANC) for å vurdere immunsituasjonen.

Utseende og utvikling: Modne nøytrofiler har en segmentert kjerne med to til flere lober og innhold av granuler i cytoplasma. De utvikler seg i beinmargen fra myeloblaster via bandnøytrofiler til fullstendig segmenterte nøytrofiler.

Funksjon: Nøytrofiler er primært fagocytter som inaktiverer og dreper bakterier gjennom fagocytose og frigjøring av granulerte enzymer og antimikrobielle peptider ved degranulering. De deltar også i den oksidative burst som genererer reaktive oksygenarter (ROS) via NADPH-oksidase og kan avgi neutrofile ekstracellulære nettverk (NETs) for å felle mikroorganismer.

Migrasjon og respons: Ved infeksjon eller vevsskade tiltrekkes nøytrofiler av kjemotaksis, blant annet av signalmolekyler som IL-8, C5a og leukotrien B4. De vandrer gjennom endotelet til vevet (diapedese) og bekjemper mikroorganismer der, ofte som første respons. De har kortvarig effekt og dør etter engasjement, noe som bidrar til pusdannelse ved lokalt infeksjon.

Klinisk betydning: Normal ANC ligger vanligvis omkring 1,5–8,0 x 10^9/L. Neutropeni, definert som ANC under 1,5 x 10^9/L, øker infeksjonsrisiko og kan være forårsaket av medisiner, kjemoterapi eller beinmargsykdommer. Neutrofili, med ANC over cirka 7–8 x 10^9/L, kan ses ved infeksjoner, stress, kortikosteroider eller andre stimuli. Nøytrofiler måles ofte i komplett blodbild med differensisering.