filtrering

Filtrering er en separasjonsprosess der partikler og urenheter fjernes fra væsker eller gasser ved hjelp av et materiale eller en membran som har porer eller en overflate som fanger partikler. Filtrering bidrar til å forbedre hygiene, kvalitet og sikkerhet i mange systemer og brukes i alt fra vannbehandling til laboratoriearbeid og produksjon av næringsmidler.

Filtrering kan være mekanisk, der partiklene fanges i porenes størrelse eller fordeling, eller basert på overflatefenomener som adsorpsjon og partikkelrestriksjon. En viktig skillelinje går mellom dybdefiltrering, som fanger og holder partikler i filtreringsmediet selv, og overflatefiltrering eller membranfiltrering, som fanger partikler på eller ved overflaten av et medium.

Membraner og filtre varierer i materialer og konstruksjon. Dybdefiltrering bruker ofte porøse materialer som sand eller cellulose; membranfiltrering benytter tynne membraner av plast eller keramikk. Filtrering deles også inn i mikrofiltrering, ultrafiltrering og nanofiltrering etter partikkelstørrelse som fjernes, typisk fra ca. 0,1 mikrometer og ned til nanometer-skala. I praksis brukes ofte kombinert filtrering og etterfølgende prosesser som omvendt osmose.

Vanlige anvendelser inkluderer vann- og avløpsrensing, mat- og drikkevareproduksjon, farmasøytisk sterilfiltrering, laboratorieforberedelser og luftfiltrering (for eksempel HEPA-filtre i ventilasjonsanlegg). Driftsutfordringer inkluderer tilstopping (fouling), behov for forfiltrering, rengjøring og rettidig utskiftning av filtre.