konstruksjon

Konstruksjon er begrepet for både handlingen å bygge og det som blir bygget. På norsk brukes ordet om prosessen med å sette sammen materialer og komponenter til en helhet, samt om den konkrete strukturen eller mekanismen som er blitt laget. Etymologisk kommer ordet fra latin constructio og ble tatt opp i norsk via mellomlatinske og europeiske språk, og er beslektet med engelsk construction.

I bygg- og anleggsfaget betegner konstruksjon en rekke faser fra idé og regulative rammer til prosjektplanlegging, prosjektering, oppføring og ferdig kontroll. Arbeidet krever kompetanse innen arkitektur, ingeniørfag og materialteknologi, samt oppfølging av sikkerhets- og miljøstandarder. Verktøy som CAD og bygningsinformasjonshåndtering (BIM) brukes til å lage modeller, beregninger og detaljer som sikrer funksjon, stabilitet og lang levetid.

I lingvistikken brukes konstruksjon om forhold mellom grammatisk form og betydning i et språk, ofte som en enhet i konstruksjonsteori som beskriver fast bruksmønster og idiomatiske uttrykk. Eksempler varierer mellom språk, men idéen er at grammatinske konstruksjoner ikke bare er regler, men mønstre som brukes i kommunikasjon.

I bredere forstand beskriver konstruksjon også hvordan systemer og objekter er sammensatt, for eksempel i design av mekaniske apparater eller digitale arkitekturer. Begrepet fanger derfor at helheten bygges av mindre elementer som fungerer sammen.